Forskere har lenge vært fengslet av det gelatinaktige slimet, eller den hydrogelen, som slimålen produserer. Hvorfor er de så interessert i dette? Slimålens slim har blitt beskrevet som et av de «mykeste elastiske biomaterialene man kjenner til».

 Tenk over dette: Slimålen er en ålelignende fisk som lever på havbunnen. Hvis den blir angrepet av en rovfisk, skiller den ut slim fra spesielle kjertler. Dette sekretet inneholder slimdannende proteiner og tusenvis av lange fibre av andre proteiner. Sammen forvandler disse proteinene vannet rundt slimålen til tyktflytende slim. Slimet tetter igjen gjellene til rovfisken, slik at den gir slipp på slimålen og flykter.

 Slimålens slim har bemerkelsesverdige egenskaper. Hver av proteinfibrene i slimet er hundre ganger tynnere enn et menneskehår og opptil ti ganger sterkere enn nylon. Når blandingen av slim og fibre slippes ut i sjøvannet, får den en struktur som er som en finmasket, tredimensjonal sil. Denne strukturen kan holde på vann med en vekt på 26 000 ganger dens egen vekt. Slimet består faktisk av nesten 100 prosent vann!

 Forskere har ikke klart å kopiere slimålens slim. «Denne naturlige mekanismen er altfor kompleks», sier en forsker. Men forskerne har planer om å reprodusere proteinfibrene genetisk ved å bruke bakterier. Målet er å utvikle et produkt som er lett, slitesterkt, elastisk og biologisk nedbrytbart. Ved hjelp av syntetiske proteinfibre kan man kanskje utvikle holdbare materialer til bruk i tekstilindustrien og helsevesenet. De potensielle bruksområdene virker uendelige.

 Hva mener du? Er den komplekse strukturen i slimålens slim blitt til ved evolusjon? Eller står det en Designer bak?