Skip to content

Skip to table of contents

Ngkiriu el Di Kltmokl!

Ngkiriu el Di Kltmokl!

Ngkiriu el Di Kltmokl!

“Ngkiriu el di kldmokl; le Ngelekel a chad a mei ra diak dolechesuar el sikang.”​—MATTEUS 24:44.

1, 2. (a) Ngera el ulaoch el medung er a Biblia a sebeched el omekesiu er ngii el mo er a odelecheklel a tiger? (b) Me tia el odechelakl el merael el mei ngerang rullii el kirem?

BETOK el rak er a uchei, e ngmla er ngii a ta el chad el uluureor el mengelaod er a rechad el lolab a bla lolsisechakl el chermel el Bengal tiger. Ngmelekoi el kmo: “Ngta er a kot el ungil sengk er a beluulechad sel sekum a charm a mo mui el oumerang er kau.” Engdi ngar er a October er a 2003, e tia el klaumerang a mlo diak. Ngdimlak a ungil el uchul, e a ta er aika el chermel el tiger el 380 a berredel, a uldelecheklii ngika el chad. Ngika el chad a kmal dimlak loumerang el kmo ngsebechel a chermel el mo uaisei, e dirrek el dimlak el kltmokl el kirel choua itia el tekoi.

2 Ngkmal kired el melatk er sel ulaoch el losaod er ngii a Biblia el kirel a odelecheklel ngike el tebelik el “charm,” e dirrek el kmal kired el mo blechoel el kltmokl. (Monguiu er a Chocholt 17:15-​18.) Me ngika el tebelik el charm ngmo oldechelakl er a rua techang? Ngmo er ngii a klou el omeldechel a tekoi, e tia el beluulechad er a Diabelong a mo obii e dirrek el mo kautok. Me ngika el smiich el bekerekard a chiro er ngii el tebelik el charm a omtechei er a cheldebechel er a United Nations, e ngike el “truich orsul” el charm a omtechei aike el rokui el klisichel a omerreder er a balatiks. Aikang a mo dmak e odelecheklii el okngemedii ngika el tingaol dil, el ngii a Klou el Babilon el omtechei aike el rokui el klsuul klechelid er a beluulechad. Me tia el tekoi ngmo er ngii er oingerang? Ngkmal diak dodengelii sel sils me a sikang er ngii. (Matteus 24:36) Kede medengei el kmo ngmei er a taem el diak dekltmokl el kirel, e dirrek el ngii el taem er a odechelakl a ulterekokl el kmal di kmedu el mei. (Matteus 24:44; 1 Korinth 7:29) Misei a uchul me ngkmal klou a ultutelel el kired el mo ungil kltmokl el mesisiich a klaumerang er kid me sel lomuchel a odechelakl e lemei a Kristus el ngii a ngike el Olekngemed, e ngmo ochotii el kmo ngii a Osobeled! (Lukas 21:28) Ngkmal sebeched el mo ungil kutmeklid sel dosuub el kirir tirke el mle blak a rengrir el mesiungel a Dios el tir a ulechotii el kmo te mle kltmokl, e dirrek el mlo er ngii a techellir el mesang a otutel a telbilel a Dios. Me a ker a kmo, kid kede kongei el ngmai aika el kerebai er tir el sichedekl er a rengud?

Bo Blechoel el Kltmokl el Ua Noah

3. Ngera el blekeradel el blo lechelebangel er ngii a Noah a millasem er sel blakerreng er ngii el mesiou er a Dios?

3 Alta e a blekeradel er a beluulechad a kmal mle mekngit er sel taem er a Noah, engdi ngii a ulechotii el kmo ngkmal mle ungil kltmokl el mo omes er a otutel a telbilel a Dios. Ka di molatk aike el betok el omelsemai el blo lechelebangel a Noah er sel taem, el tirke el bebil er a rechanghel a ulemail er tir er a bedengir a redi chad e mlo becherir a reklebokel el redil er a beluulechad! Aika el mekikiongel el omerellir tirka el mekngit el anghel a mlo uchul e te mlo omechell er a rengalek el tir a kora chelid, el mle “mekoar” e “bekeu.” (Genesis 6:4) Ka di molatk aike el mekngit el blekerdelir el di milleketek er a chelsel aike el bek el beluu el leblo er ngii. Me tiang a mlo uchul e a chelebirukel el omeruul a milleketek, me a dirrek el uldesuir me a omerellir a rechad a mirrael el lmuut el kmal mlo mekngit. Misei a uchul me a Jehovah el Dios el Merreder er a eanged me a chutem a mla oterekeklii a taem el bo lolekngemed er tirke el rokui el mekngit el chad.​—Monguiu er a Genesis 6:3, 5, 11, 12. *

4, 5. Ngera el blekeradel er chelecha el taem a di osisiu er a taem er a Noah?

4 A Jesus a ulemlaoch el kirel a blekeradel er a taem er kid el kmo ngdi mo ua sel taem er a Noah. (Matteus 24:37) El ua tiang, ngsebeched el omes a mekngit el omeruul el meketmokl el okiu a remekngit el anghel. (Chocholt 12:7-9, 12) Tirka el mekngit el anghel a tirke el mlei er tia el chutem er sel taem er a Noah. Me alta e ngmla mengai a klisichir me ngdiak el sebechir el lmuut el meruul a bedengir el mo ua rechad, engdi ngdirk ngar ngii a klisichir el mengesuseu er a remeklou me a remekekerei el chad. Me a rechad a kmal diak a klemedengei er tir el kirel aika el mekngit el omerellir tirka el mekngit el anghel, el tir a kmal blak a rengrir el melisiich a deurreng el kirel a deleboes el omeruul me a mekngit el blekeradel el mo er tirke el rokui el sebechir el melemall er tir.​—Efesus 6:11, 12.

5 A Tekingel a Dios a omekedong er a Diabelong el “ulemekoad rar chad ra uchul” e melekoi el kmo ngii a “ngikel oba klisichel a kodall.” (Johanes 8:44; Hebru 2:14) A klisichel a di mo tmurk er a kodall. Me nguaisei, engdi ngika el mekngit el anghel a kmal blak a rengul el melisiich a blulak me a ongetikaik. Ngblak a rengul el melisiich a omekodall el uldasu er a rengrir me a uldesuir a rechad. El ua tiang, a ta el ngalek er a chelsir a 142 el ngalek el mechell er a beluu er a Merikel a mokoad. Me chelecha el taem el lesal kmal mla mo klou a choua ika el kmal mekngit el omeruul, e kede medengei el kmo a Jehovah a dirrek el kmal ulturk a osengel el kirel a ngii di el tekoi el di ua sel taem er a Noah. Me ngkmal ulterekokl el di kmedung e ngmo okngemedii tia el mekngit el omeruul.

6, 7. Ngmilekerang a Noah me a telungalek er ngii e lomelemii a klaumerang me a omeluu el bedul a Dios?

6 Uriul e a Jehovah a uluuchais er a Noah el kirel a telbilel el mo olekngemed er a remekngit el chad el okiu a ieleb. (Genesis 6:13, 17) Me ngdilu er a Noah me bo loleketek er a Arhe el di ua teletelel a klou el baks. Misei e a Noah me a telungalek er ngii a ulemuchel el oureor el meruul er tia el Arhe. Me ngngera el tekoi a ngilsuterir el mo bekongesenges e dirrek el di mle kltmokl el kirel a kerrekerilel a Dios?

7 A mesisiich el klaumerang me a omeluu er a Dios a rirellii a Noah me a telungalek er ngii el mo meruul a tekoi el mle soal a Dios a bo loruul. (Genesis 6:22; Hebru 11:7) Me a Noah el mle bdelul a delengchokl a uchul me ngkmal mle kirel el melemolem el klekar el kirel a tekingel a Dios, e dirrek el mle kirel el kerekikl el mengeroid er ngii er a mekngit el blekerdelir a rechad er sel taem. (Genesis 6:9) Ngmle medengei el kmo a telungalek er ngii a kirir el kerekikl me lak lemekesuseu el mo meruul a uldikel me a mekngit el omerellir a rechad el iliuekl er tir. Ngmle klou a ultutelel el lekerekikl me lak bo lemechesang el meruul a tekoi er a klechad er a bek el sils el mo uchul e leterebengii a omesiungir el mo er a Dios. Ngmla er ngii a ureor el mle soal a Dios a loruul er ngii, e tiang a kmal mle klou a ultutelel el ureor el mle kirel a telungalek er a Noah el oturk a klisichir el meruul er ngii.​—Monguiu er a Genesis 6:14, 18.

A Noah Me a Telungalek er Ngii a Mle Blechoel el Kltmokl

8. Ngerang a ochotii el kmo a Noah me a telungalek er ngii a mle blak a rengrir el oltirakl a llechul a Dios?

8 A cheldecheduch er a Biblia a blechoel el mesaod el kirel a Noah el ngii a bdelul a delengchokl, engdi a bechil me a rengelekel el sechal me a rebecherir a dirrek el mle mesiungel a Jehovah. E a profet el Esekiel a ulterekeklii tia el tekoi er a losaod el kmo, oleko a Noah a kiliei er sel taem er a Esekiel, e a rengelekel a dimlak el sebechir el mo suobel el oeak a melemalt el omerellel a demerir. Te mla mo meklou el chad el sebechir el di tir el melilt a bo loruul. Misei a uchul me ngmle kirir el dirrek el olecholt er a bltkil a rengrir el mo er a Dios, e mo oltirakl a llechul er a chelsel a klengar er tir. (Esekiel 14:19, 20) Me a telungalek er a Noah a kilengei el mo oltirakl a ulekrael er a demerir, e mo obang a osisiu el klaumerang er ngii e dirrek el dimlak el bechei a ngii di el omengesuseu er a rebebil me bo lorrob er tir el meruul er a urerir el bla loterekeklii er tir a Dios.

9. Ngera el tekoi el kirel a klaumerang a sebeched el mesang er chelecha el taem el ua sel klaumerang er a Noah?

9 Ngkmal klou el rolel a omelisiich sel domes el meliuekl er a beluulechad el rokir e desang el kmo a rudam er kid, el tir a bdelul a telungalek, a blak a rengrir el meruul aike el sebechir el oltirakl er a kerebil a Noah! Te kmal ungil medengei el kmo ngdiak di el kall, me a bail, me a blai me a dirrek el skuul a mo uchul a klungiolir a rechedal a telungalek er tir. Te dirrek el kmal kirir el kerekikl el mesang me ngsebechel a telungalek er tir el ngmai aike el lousbech el kirel a okurulel a tekingel a Dios er a chelsel a klengar er tir. E sel loruul el uaisei, e ngolechotel a kmo te kltmokl el kirel a mereku el tekoi el bo loruul er ngii a Jehovah.

10, 11. (a) Ngmlo uangerang a uldesuel a Noah me a telungalek er ngii er a lengar er a chelsel a Arhe? (b) Me ngungil a di lekid el oker er kid er a ngera el ker?

10 A Noah me a bechil me a rengelekel el sechal me a rebecherir a ulterekokl el uluureor el omekedechor er a Arhe el bekord el 50 el rak. Me sera loruul er tia el arhe e nglocha mle betok el taem el lebo lsiseb er a chelsel e be letobed er ngii. Te millechudech er ngii, e omekeek er ngii er a betok el kall, e dirrek el ulelsiseb a charm er a chelsel. Ka mkora melebedebek er ngii. E mocha temel sel klou el sils. Me sera bo lesiseb er a Arhe, e tiang a mle 17 el kebesengil a ongeru el buil er a rak er a 2370 er uchei er a taem er a Jesus. Me a Jehovah a chilsmerii a chesmerel a Arhe, e sola e ngii a ulemuchel el metengel a chull, e tiang a dimlak di leklou el chull e lemerekong. Ngbai di ua lulebkais a eanged e lemetengel a klou el ralm er a eanged el mei, me a madedok er a chutem lemengai a tngetel e lomereokl a ralm el mecheklii a Arhe. (Genesis 7:11, 16) Me ngsebeched el mesang el kmo a rechad el ngar er a chelsel a arhe a sobelang e tirke el ngar er a ikrel a ngomedang. Omomdasu, e nglocha uangerang a uldesuir a rechedal a telungalek er a Noah? Te ulterekokl el kmal ulebang a klou el omereng el saul el bedul a Dios. Engdi te dirrek el ulterekokl el kmal mlo dmeu a rengrir, e le tir el mle blak a rengrir el merael el oltirakl er a mera el Dios e ulechotii el kmo te mle kltmokl! (Genesis 6:9) Me kau, ngsebechem el kora mesekau el oba tia el osisiu el klou el omereng el saul el kiei er a chelsel sel beches el beluulechad el mo er ngii er a uriul er a Armageddon?

11 Ngkmal diak a ngii di el tekoi el sebechel el mo torebengii ngike el Imong el Kedidai el Dios, me lak el lotutii a telbilel el mo okngemedii tia el mekngit el beluulechad er a Satan. Ngkmal sebechem el di kau el oker er kau er tia el ker el kmo, ‘Ngak, ngulterekokl a renguk el kmo a rokui el telbilel a Dios a kmal di mo tmaut er sel telutk el temel, el mo lmuut er aike el kot el mekekerei el tekoi?’ A lsekum e nguaisei a uldesuem, e tiang a olechotel a kmo ke mla mo ungil kltmokl el mengiil a “le me klsel a [Jehovah].”​—2 Petrus 3:12.

A Moses a Millemolem el Kltmokl

12. Ngera el tekoi a mle sebechel el rullii a Moses el mo mengemikr er a tekingel a Dios er a klengar er ngii?

12 Me bo dosaod er a ta er a ungil el kerebai. Ngar er a osengel a klechad e a Moses a mle sebechel el kiei el dmeu a rengul el chedal a meteet el telungalek er a chelsel a beluu er a Ekipten. Ngii el mle rrodel el mo ngelekel a ngelekel a Farao el redil a uchul, me ngmla er ngii a techellel el kiei el ungilbesul, e dmeu a rengul el mengang aike el kot el ungil kall, e oubail a meringel a cheral el bail e dirrek el kiei er a chelsel a meringelchad el blai el iliuekl er a betok el ungil el klalo. Ngdirrek el mla er ngii a techellel el mo er a ngarbab el skuul. (Monguiu er a Rellir 7:20-​22.) Me a lmuut el tang, ngulebang a ileakl el techall el mo oudiukes er a klou el diukes.

13. Ngmilekerang a Moses e mle sebechel el lomelemii a klaumerang er ngii el kirel a telbilel a Dios?

13 Ngsebeched el mesang el kmo ngoeak a osisecheklir a rechad er a blil er a dirk lekekerei e ngmlo uchul me ngmle sebechel a Moses el mesang el kmo a blekerdelir a rechad er a Ekipten el milengull a bleob a kmal diak loldeu er a rengul a Jehovah. (Exodus 32:8) Me a ngarbab el rolel a skuul me a meteet el delengchokl a dimlak lerellii a Moses el mo cheroid er a mera el omengull. Ngulterekokl el kmal mle blak a rengul el melebedebek aike el telbilel a Dios el mo er tirke el mle blak a rengrir el mesiungel er a irechar, me ngmilekurulii a urungulel el soal el ochotii el kmo ngkltmokl el mo meruul a soal a Dios. E tiakid a olechotel er a ledu er a rechad er a Israel el kmo: “A [Jehovah] el Dios er a rucheliu, el Dios er a Abraham e Dios er a Isak e Dios er a Jakob a uleldurch er ngak el mer kemiu.”​—Monguiu er a Exodus 3:15-​17.

14. Ngmilekerang e measem a klaumerang me a blekeu er a rengul a Moses?

14 Me a Moses a mle ultuil a mui el klaumerang er ngii er a mera el Dios el Jehovah, el dimlak lultuil er aike el klsuul el chelid e a Ekipten. Ngkiliei el klengar er ngii a mle ultuil “er ngikel diak le meues.” Me a Moses a dirrek el uluumerang el kmo a rechedal a Dios a mo mengubet er a klsibai, engdi ngdimlak lodengei el kmo tia el tekoi ngmo duubech er oingerang. (Hebru 11:24, 25, 27) Me sel mesisiich el urungulel el mle soal el mesterir a rechad er a Israel el mo mimokl er a klsibai a ulebeketakl er a bo losebechakl er a ta el sibai el chad er a Israel el lulengelebed er ngii a chad er a Ekipten. (Exodus 2:11, 12) Me nguaisei, engdi tiang a dirkak bo el temel er a Jehovah el lolsobel er tir, me a omerellel a Moses a mlo uchul e ngmle kirel el chemiis el mo omart er ngii er a cheroid el beluu me lak lokodir a rechad er a Ekipten. Ngulterekokl el mle meringel er ngii el mo kiei el ngar a ked, e le klemengetel a klengar er ngii e ngkiliei el kmal mle ungilbesul a klengar er ngii. Me nguaisei, engdi a Moses a ulechotii el kmo ngmle kltmokl el mo melemolem el oltirakl aike el rokui el tekoi el soal a Jehovah a loruul. Seikid a uchul me a Dios a mle sebechel el ousbech er ngii el mo oltobed er a rebebil er ngii er a uriul er a 40 el rak el lekiei er a Midian. Me ngokiu a ulekrael er a Dios, e a Moses a kilengei el lmuut el mo er a beluu er a Ekipten. Me sel taem a mlei el mlo kirel a Moses el mo oltaut er a ileakl el ulekrael el mo meruul er a urerel a Dios el oltirakl er a rolel er a Dios. (Exodus 3:2, 7, 8, 10) Me sera lluut el mora beluu er a Ekipten a Moses, el ngii a “kuk ngariou a rengul er a re bek el chad,” e ngmera el uluusbech er a klou el klaumerang me a blekeu me bo el sebechel el mo dechor er a medal a Farao. (Ulecherangel 12:3) Ngdimlak di el ta el taem el lurruul er tia el tekoi e ngmle betok el taem el loruul er ngii er a chelsel aike el taem el Jehovah a omekringel er a rechad er a Ekipten, e dirrek el dimlak lodengei el kmo ngngar er a delongelel aike el bek el ringel e ngmle kirel el tela el taem el bo er a medal a Farao.

15. Ngera el tekoi a rirellii a Moses me ngmillemolem el kltmokl el mengebkall er a Demal el ngar a eanged er a chelsel aike el betok el omelsemai er a klengar er ngii?

15 Ngar er a chelsel aike el 40 el rak, el ngar er a 1513 el mo er a 1473 er a uchei er a taem er a Jesus, e a Moses a mlo chelebangel a meringel el omelsemai er a klengar er ngii. Me nguaisei, engdi ngmlo er ngii a techellel el kobkellii a Jehovah, e dirrek el kmal mle blak a rengul el melisiich er a rekldemel el chad er a Israel el mo meruul er a osisiu el tekoi. (Duteronomi 31:1-8) Ngera uchul me ngmirruul el uaisei? E le ngii el Moses a kmal mle betik a rengul er a ngklel a Jehovah me a omengederederel el kuk ngaruchei er a ngklel. (Exodus 32:10-​13; Ulecherangel 14:11-​16) Me a ngii di el meringel el tekoi el bo dechelebangel e ngungil a dolemolem el mengebkall er a omengederederel a Dios, e bo lulterekokl a rengud el kmo a doruul a soal, e ngolechotel a llomeserreng me a melemalt el omeruul, e lmuut el ungil er a ngii di el tekoi er tia el beluulechad. (Isaia 55:8-​11; Jeremia 10:23) Me a ker a kmo, ngua ngerang a uldesuem el kirel tia el tekoi?

Molemolem el Di Klekar

16, 17. Ngera uchul me a bades er a Markus 13:35-37 a klou a ultutelel el kirem?

16 “Bo mkerekikl el di mekar; e ngdiak modengei el kmo ngmo blsechel er choingerang.” (Markus 13:33) A Jesus a dillii tia el uleklatk er sel taem er a losaod el kirel a olangch er a ulebongel er tia el mekngit el blekeradel er a beluulechad. Ka molatk aike ulebongel el tekingel el kirel a klou el ulaoch el llechukl er a babier er a Markus el kmo: “Misei a uchul me ko mengkar​—ele ngdiak modengei el kmo a rubak ra blai ngmei er choingerang, ngkebesengei, ngmetuda klebesei, ngmerresnga malk, ngobnge llomes​—ma di le mereched el mei e lak le betik er kemiu el imiit a medemiu. Ma ikel kdu er kemiu ak dmu er kemiu el rokui el kmo: Mongkar.”​—Markus 13:35-​37.

17 Ngkmal klou a ultutelel el kired el omtab er a uleklatk el ledillii a Jesus. Ngmilsaod a euang el kakerous el taem er a klebesei. Me sel ulebongel el taem el kired el di klekar, a ulterekokl el kmal mo meringel er kid el outekangel a medad el melemolem el mekar, e le tiang a locha bekord el mocha edei el klok er a mochu tutau el mo lmuut er a lengasech a sils. A rechad er a mekemad a ungil medengei el kmo seikid el taem e ngkmal ungil el loumekemad e le recheraro a mla mo “mechiuaiu” me ngdikea lsebechir el oumekemad. Me ngdi osisiu el kired er chelecha el taem, el ruumesingd el chad a diak el semeriar er a klumech er a Renged me ngsebechel el choitechetur a klaumerang er kid me ngmo meringel er kid el melemolem el mekar. Me a ker el kired el di kid el melatk er ngii a kmo: Kid, ngulterekokl a rengud el mo melemolem el “di mekar” e dirrek el “ungil kltmokl” el kirel a ulebongel me a dirrek el osebelel a klengar er kid?

18. Me kid el Sioning er a Jehovah, kede oba ngera el ileakl el techall?

18 Ngike el chad el lolisechakl a charm el dulsaod er ngii er a uchei a silobel er a uriul er a lemodechelakl er a cheremel el tiger. Engdi a ulaoch er a Biblia a oterekeklii el kmo ngdiak a ngii di el klsuul el klechelid me a ngii di el mekngit el blekeradel er a beluulechad el sebechel el mo suobel er tia el merael el mei el ulebongel. (Chocholt 18:4-8) Me kid el rokui el mesiungel a Dios, el meklou me a remekekerei, bo lsebeched el melechesuar a klungel a ultutelel a doruul aike el sebeched el ochotii el kmo kede ungil kltmokl el di mekar el kirel sel klou el sils er a Jehovah, el di ua Noah me a telungalek er ngii. Kid a kiei er a chelsel a beluulechad el diak longull er a Dios, el remengeteklel a klsuul el klechelid, me tirke el diak loumerang el kmo ngngar ngii a Dios a mengedecheduch el oltuub er ngike el Ulemeob. Me nguaisei, engdi ngkmal diak el kired el mechei aika el mekngit el uldasu me longetikaik a uldesued. Bai bo leblak a rengud el oukerebai er tirke el mle blak a rengrir el mesiungel a Dios, e dolemolem el kutmeklid el mo mesebechakl e dongebkall er a Jehovah, el ngii a Dios el kuk “ngarbab er a rokui el chelid” e dirrek el “ngarbab e mesisiich me kede mengdekudel er ngii.”​—Duteronomi 10:17.

[Footnote]

^ par. 3 El kirel aike el “120” el rak el medung er a Genesis 6:3, e momes er A Ongkerongel er a August 1, 1997, er a parakurab 13 er a 12 el llel.

Ke Dirk Melatk?

• Ngera uchul me a Noah a mle kirel el rullii a tekingel a Dios el mo kot el klou a ultutelel el tekoi el kirel a telungalek er ngii?

• Ngmekerang e a blekeradel er chelecha el taem a di osisiu ngii me a taem er a Noah?

• Me alta e a Moses a mlo chelebangel a ringel el kirel a klaumerang er ngii, engdi ngngera uchul me ngmle sebechel el melemolem el melatk a telbilel a Dios?

• Ngera el ulaoch er a Biblia a sebechel el melisiich er kau me ke melemolem el di klekar?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Siasing el ngar er a 23 el llel]

A Noah me a telungalek er ngii a millemolem el blak a rengrir el meruul er a urerel a Jehovah

[Siasing el ngar er a 24 el llel]

Aike el ulterekokl el telbilel a Dios a mle uchul me a Moses a mlo ungil kltmokl